post@dreamaquarium.no +47 41 21 04 80 Carl Konows Gate 49 Laksevåg Bergen

Hvitprikk i saltvannsakvarie (Cryptocaryon Irritans) – forebyggelse og behandling

Hvitprikk i saltvannsakvarie (Cryptocaryon Irritans) – forebyggelse og behandling
28. september 2014 admin

Av Michael Laskawski

Det finnes allerede mye informasjon om hvitprikk i ulike bøker og på nett, men jeg har tenkt å samle litt data sammen, samt egen erfaring. Jeg håper at denne artikkelen hjelper deg i kampen mot den mest aktive og «populære» sykdom i saltvannsakvariet. I denne artikkelen skal jeg fokusere mer på forebyggelse enn behandling. Vi må huske at alle typer medisin kan være farlig for dyrene som lever i akvariet og derfor bruker man medisin kun når det ikke er noen annen utvei.

Hva er hvitprikk?

Hvitprikk er en sykdom forårsaket av en ciliater Cryptocaryon Irritans. Parasittene angriper hovedsakelig svekket, underernært og stresset fisk. Spesielt sårbare for denne sykdommen er kirurger av slekten Paracanthurus (Palett kirurg – P. hepatus) og Acanthurus (spesielt A. leucosternon, A. japonicus, A. nbigricans og A. achilles)

Livssyklusen til parasitter har følgende stadier :

Hvitprikk livssyklus

  • Trophont – parasitt som ”sitter” på fisken, det tar fra ca 4 til 7 dager avhengig av temperatur i akvarie.
  • Protomont – parasitten løsne fra fisken og begynner å svømme fritt (ca 2-8 timer)
  • Tomont – paratitten fester seg til substrat i akvarie (levende stein, glass osv) og lager en cyst.
  • Tomites – nye parasiter som blir resultatet av deling i cysten. De venter innaktiv fra 3 til 28 dager. Det kommer ca 200 tomies fra en cyste. Ofte tror akvarister at de har vunnet kampen mot sykdomen, mens parasitten er i cyste form. Da de er upåvirket av alle typer av behandling.
  • Theront – siste stadium hvor parasitt svømmer aktiv for å finne fisk, hvis de ikke finner noen vert dør de innen 24 timer. Parasitt i dette stadium er lett å drepe med UV, ozon eller kobber.

Symptomer

Sykdommen er ikke vanskelig å identifisere på grunn av de karakteristiske hvite prikker som er tilstede på kroppen og gjeller. Noen ganger, i første stadium kan fisken vise hudirritasjon, unormal pust og falle i apati uten synlige prikker. Etter hvert, vil sykdommen utvikle hvite prikker, de begynner å vokse inntil 0,5-2 mm. Vanligvis vil prikkene først vises på brystfinnene og noen ganger svømmer fisken med innklemte finner. I et ytterligere stadium av sykdommen har prikker spredt seg til resten av kroppen og øynene begynner å bli utydelige. Det kan også forekomme en sekundær soppinfeksjon. Infeksjonen kan starte med en fisk, men sprer seg ofte til de andre, og kan føre til infeksjon av alle fisk som lever i akvariet. Uten behandling kan sykdommen drepe fisken. Hos mange eldre fisk som har overlevd sykdommen eller fisk med et sterkt immunsystem, er det bare minimale symptomer og fisken dør ikke.

Mest vanlige symptomer:Fisk med hvitprikk

  • Slimlag på fisken
  • Problemer til å puste/fisk puster fort
  • Ingen appetitt
  • Rart måte å svømme
  • Frynsete finner
  • Uklarhet i øynene
  • Hvite prikker

 

Lignende sykdomer                                                                         

Amyloodinium er en annen sykdom med lignende symptomer og blir ofte forvekslet med hvitprikk, men det er en sykdom med mer alvorlig forløp og høyere dødelighet enn Cryptocaryon. Amyloodinium fører til dannelse av hvite prikker, men de er mindre og mer diffuse enn Cryptocaryon; Amyloodinium fører ofte pustelidelser og rask død. Brooklynella er en annen parasitt som forårsaker dannelsen av hvite flekker, men de er generelt ganske stor.

 Årsaker:

– Kjøp av syk fisk eller fisk i dårlig form.
– Hyppige endringer i vanntemperatur.
– Høye nivåer av ammoniakk, NO2, og NO3.
– Lavt nivå av pH.
– Lav oksygenmetning i vannet.
– For mange fisk i akvariet.

Forebygging :
Det gamle ordtaket “Forebygging er bedre enn kur ” passer perfekt til alle marine sykdommer, pussereke som spiser hvitprikk parasiterspesielt til hvitprikk.

For å unngå sykdommen må man gjøre følgende:

  • Riktig akklimatisering.
  • Hvis en har mulighet , bruk karantene akvarie til alle nye fisker i en periode på minst 2 uker,  4 uker for å være sikker.
  • Saltnivå i karantene akvarie burde være mye lavere enn i hoved kar – ca 1,020 g/cm³. Da bruker f isken mindre energi på evntuell kamp mot sykdom.
  • Høyere temperatur akselererer parasitten sin livssyklus, derfor burde temperaturen i et karantenekar å ligge på ca 27-28 grader.
  • Fisk skal ikke bli stresset eller plaget av andre fisk i akvariet.
  • Kjøp pussereker (Lysmata amboinensis) og/eller pussefisk (Labroides dimidiatus).
  • Gi fisken gode betingelser. Med dette mener vi: stabil temperatur og gode vannverdier, tilstrekkelig lys og mat er meget viktig for å forebygge sykdommer.
  • Bruk hvitløk i maten og vitaminer (spesielt i begynnelsen) De 2 mest populære produkter med hvitløk er Microbe-Lift Garlic Enhance og Seachem Garlic Guard. Hvitløk øker ikke bare motstand mot sykdommen, den forbedrer også appetitten.
  • Kjøp bare fisk som ser fint ut, undersøk om fisken har vært i karantene. Se at den spiser før du kjøper den.
  • Bruk UV lampe/ozonisering i perioden med høy risiko av sykdomen. UV lys/ozon dreper theron og reduserer deres konsentrasjoner i vannet. Husk å bytte UV-C pære etter det  som er angitt av produsenten ( levetiden er avhengig av pære typen, men ikke mer enn 10.000 timer). Vær forsiktig med ozon, den er farlig for helsen og bør kun bli brukt kun av erfarne akvarister. Best å koble ozon til skummer, da øker effektiviteten på den.

Noen akvarister setter alle nye fisk i et karantene akvarie, hvor de behandler dem med kobber. Vær oppmerksom på at disse ny ankommede fiskene er svært stresset og kobber eller andre behandlinger er en ekstra stress faktor. Profylaktisk behandling kan utføres etter noen dager med en akklimatisering periode. Men dette er ikke alltid  en god idé å med bruk av slik behandling, hvis vi ikke er sikkert om det er behov for det. I begynnelsen må det prioritere å lage et perfekt miljø til fisken. Sjekke om den spiser og trives i sitt nye hjem.

Behandling

1) Behandling uten kjemi i korallakvarie.
Når du ser første symptomer på hvitprikk i et av karene, reagerer du raskt. Hvert minutt teller!
Hvis du ikke har pussereker eller pusse fisk, kjøp de asap.

  • Unngå å stresse fisk, vent med unødvendig jobb i akvarie (flytting av stein osv).
  • Ta UV-C lampe og/eller ozon i bruk. Bruk en så stor UV lampe så mulig, samt med effektiv matepumpe slik at det tar ikke lang tid å sterilisere alt vannet i akvarie. Husk at hver UV lampe har en maks vanngjennom strømming, ikke overskrid den grensen. Lengre tid vannet bruker forbi UV-pæren, bedre virkning har den.
  • Gjør vanntester, vannverdier må vare perfekt, NO3 og PO4 skulle være så nærmt null som mulig. Bytt vann hvis vannverdier ikke er bra. Nytt saltvann må ha samme temperatur og saltinnholdet.
  • Hvis det er mulig du kan senke saltinnhold i akvarie, men gjør det veldig rolig (ca 0,002 g/cm³ om dagen) Du kan gå ned til ca 1,020-1,022 g/cm³) men sjekk først om dyrene i akvarie tåler det, ikke alle koraller overlever i så lavt saltnivå.
  • Bruk hvittløk og vitaminer i maten, du kan fore flere gangen om dagen men ikke så mye.
  • Demp belysningen litt.

2) Kobber (kun i karantene akvarie!)
Før du bruker kobber behandling, må du kontrollere at fisken ikke er følsom for denne kjemiske behandlingen. Mange arter tåler nemlig ikke kobber (f.eks. puffere, dragefisk, mandarin og fisker uten skjell). Det finnes en rekke produkter som inneholder kobber og brukes i akvarier; de fleste av dem er stoffer som er effektive når de doserer i tilstrekkelige doser. Les bruksanvisning og følg den! Dosering er avhengig av middelet du bruker. Optimalt vil en behandling ta 14- 25 dager med ca 0,20mg kobber per liter vann. På grunn av variasjonen i livsløpet, kan lengden på behandlingen være annerledes, men den generelle regelen er at behandlingen skal fortsette i 7 dager etter alle symptomer er borte. Vent 30 dager etter at fisken er symtom fri, med å sette den tilbake i karet med de andre fiskene.

Mange akvarister anbefaler preparater som inneholder kelatert kobber på grunn av større sikkerhetsmargin. Vær oppmerksom på at kobberbehandlingen dreper kun parasiter som er i vann. Ikke de som er i en cyste på fisk eller på substratet. Det er derfor behandlingssyklus må være så lang, parasitten er sårbar overfor medikamentet bare under visse perioder av livssyklusen.

Kobber er svært giftig for virvelløse dyr, dobbelsjekk at du ikke har levende stein eller invertebrater i akvariet når du skal bruke kobber. Kobber kan også være giftig for fisk hvis ikke det doseres riktig. Det er viktig å holde et riktig nivå av kobber i akvarie, derfor må du teste den daglig. Kobber binder seg raskt til stein basert på kalsium eller magnesiumkarbonat, sand eller grus i akvariet. Derfor er det beste å bruke akvarie uten substrat og stein for karantene.

3) Lav saltholdighet

Lavt saltholdighet fra ca 1,009 til 1,010 i temp 25 -26 grader vil drepe parasitten innen 14 dager. Du kan flytte fisk til lavere saltholdighet med en gang, men husk å ikke øke saltholdighet for raskt (maks 0,002 g/cm³ daglig) Det er relativ sikker metode, men du må passe på at andre vannverdier som temp og pH er optimalt.

Oppsummering

Hvitprikk er en av de mest vanlige sykdommer som påvirker fisker. Det finnes ulike nivåer av symptomer. Hvitprikk kan også være dødelig, spesielt for stresset fisk. Cryptocaryon kan behandles effektivt, forutsatt at behandlingen begynner tidligt. Imidlertid er den beste metoden forebygging. Behandling av alle nye fisk i eget karantene kar, og gi dem meget gode betingelser er mye lettere enn en eventuell behandling . Denne artikelen er bare liten del om evnet og tar for seg kun de mest populære behandlinger.

P.S.Ved spørsmål anggående denne eller andre fiskesykdommer ta kontakt her eller på
mob.907 84 781, skal jeg prøve å hjelpe så godt jeg kan.

🙂
Mvh Michael Laskawski

Kilder:

Fairfield, T. A Commonsense Guide to Fish Health. Barrons, New York; 2000.
Fenner, RM. The Conscientious Marine Aquarist. TFH Publications. Neptune City, NJ; 2001. Post, G. Textbook of Fish Health.

Jerzy Antychowicz Fish Disease, Warsaw 1985
Stoskopf, MK. Fish Medicine. W.B. Saunders Co. Philadelphia, PA; 1993.
Tullock, JH. Natural Reef Aquariums. TFH Publications. Neptune City, NJ; 2001

http://www.reefkeeping.com

 

0 Comments

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*