post@dreamaquarium.no +47 41 21 04 80 Carl Konows Gate 49 Laksevåg Bergen

Utstyr til saltvannsakvarium – Del 2

Utstyr til saltvannsakvarium – Del 2
16. oktober 2014 admin

Av Ken Tran

I denne artikkelen vil jeg ta for meg forskjellige typer utstyr som er vanlig å finne i et saltvannsakvarium, i tillegg til å utdype ytterligere funksjonen på utstyr som allerede er nevnt i: ‘Basic’ utstyr til saltvannsakvarium.

Skummer:

Selv om denne delen strengt tatt bør ligge under filtrering, velger jeg allikevel å gi den et eget avsnitt da jeg anser denne komponenten som svært viktig/nyttig. En skummer er en effektiv metode for å fjerne organisk avfallsstoffer i et akvarium. Felles for nesten alle disse stoffene er at de har den egenskapen å kunne feste seg til luftbobler, som også er prinsippet bak en skummer. Saltvannet blandes sammen med små luftbobler i en beholder (skummerkropp), stivner mens den stiger opp et stigningsrør som til slutt blir skum og samles opp i en kopp (skummerkopp) som tømmes jevnlig. En annen positiv bieffekt er at akvariet får tilført oksygen.

Ulempen med en skummer er at en, i tillegg til avfallsstoffer, også vil fjerne plankton og stoffer som jod og jern som en ønsker å ha.

For at en skummer skal kunne jobbe mest mulig effektiv, bør en huske på tre ting:

  • Minst mulig kontakt mellom hendene og vannet, grunnen er at det alltid vil være fett eller oljer på huden vår, som forstyrrer skummingen.
  • Jevnlig rengjøring av skummer, spesielt i området der vannet går over til skum (skummer halsen).
  • At den har riktig vannstand slik at den fungerer optimalt. Står den for dypt skummer den over. Og står den for grunt klarer den ikke å dytte avfalls stoffene oppi oppsamlings koppen på toppen.

Størrelse (kapasitet) og type er to vanlige spørsmål ved kjøp av skummer.
Det er vanlig å overdimensjonere kapasiteten til skummeren, ofte rundt 2-3 ganger i forhold til hva produsent oppgir. Hvorvidt om dette virkelig har noe for seg eller ei er ikke lett å si, da det finnes akvarister som har motbevist det. Dette avhenger også av hvilken produsent skummeren kommer fra. En skummer med tilnærmet lik kapasitet kan være oppgitt til to helt forskjellige akvariestørrelser avhengig av produsent. En overdimensjonering på 25-50% bør være rimelig, mener undertegnende. Da kan en være helt sikker på at skummeren ikke er for liten. (F.eks. akvarium på 100 liter skal ha skummer med kapasitet til akvarier på 125-150 liter).
Med type skummer mener jeg intern eller ekstern, altså hvor skummeren er beregnet for å stå/henge. Det finnes interne for bruk i sump eller i akvariet, eksterne for bruk utenfor. Forøvrig finnes det også HOB (hang on back) typer, som henges utenfor akvariet.

Forskjellige skummere tilgjengelig hos vår sponsor:
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/saltvann-skummer.html

 

Belysning:

Planter, alger og de fleste koraller baserer sitt næringsinntak gjennom fotosyntese. Fotosyntese er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys for å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater (mat). For å erstatte sollyset må vi derfor ta i bruk kunstig belysning.

Når det gjelder riktig belysningstid er dette mye diskutert, alt fra 6 – 12 timer. Personlig belyser jeg akvariet 6-7 timer med full belysning, med lange overgangsperider (solopp-/solnedgang) slik at total belysningstid er omtrent 12 timer.
Et annet spørsmål som en ofte møter ved kjøp av belysning er fargetemperaturen, målt i kelvin. Naturlig sollys har en fargetemperatur omkring 5 500 – 6 000K, som øyet vårt oppfatter som relativt gulaktig. Det er slik at lys med lav bølgelengde (for eksempel blått lys) penetrerer vannet bedre enn lys med høy bølgelengde (for eksempel rødt lys), derfor vil lyset oppfattes mer blått desto dypere i vannet en går. (Bølgelengdene måles i nanometer, nm):

Fargespektrum på lys

Ved ca 10 meters dybde er fargetemperaturen rundt 10 000K, som også er sjiktet de fleste koraller befinner seg. Imidlertid vil en fargetemperatur på 10 000K fremdeles være litt for gul for noen, inkl. undertegnende som bruker 14 000K. Dette blir en generell/gjennomsnittlig betraktning, da koraller lever på forskjellige dybder, slik at valget av lyset bør være deretter.
Til sammenligning av fargetemparatur:

  • 2 000K: stearinlys
  • 3 000K: glødelampe
  • 2700K–7000K: Lysrør
  • 3 000K: halogenlampe
  • 5 500K: blits
  • 5500k–6000K: Dagslys

Mer om belysning her: Ulike lys typer

Forskjellige lys tilgjengelig hos vår sponsor:
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/belysning.html

Sump:

En sump er en ekstra beholder (f.eks. et annet akvarium) som er koblet opp til selve hovedakvariet. Dette er ofte skremmende for de fleste nybegynnere, da en sump medfører ekstra rørføring og ofte også boring av akvariet. Undertegnende vil bare berolige dette punktet, og jeg har satt opp 4 systemer uten problemer vedrørende lekkasjer i forbindelse med rørføringen.
Fordelene med en sump er; økt vannvolum, skjulesteder for utstyr og stabilt vann nivå i hovedakvariet.
Ulempene er; som nevnt økt fare for lekkasje (som er minimal ved skikkelig arbeid i forhold til liming av rør osv. ), økt støy (selv om den også kan redusereres gjennom forskjeligge typer overflow som ‘herbie-’, ‘durso-’, ‘stockman standpipe’ osv.) og at det er plasskrevende.
Vannet som føres ned i en sump bør gå gjennom en overflateavrenningsboks. Som med prinsippet bak en skummer vil overflatevannet også være der det er høyest konsentrasjon av avfallsstoffer i vannmassen, siden luftboblene i akvariet vil stige til overflaten.
Det finnes ingen regel for hvor høy vanngjennomtrømning (flow) mellom sump og akvariet skal være, men hvis en bruker skummer så kan vanngjennomstrømningen til skummeren være en grei utgangspunkt. Gjerne litt høyere enn det er min personlig anbefaling.

En enkel sumpskisse (fra høyre; avrenning fra hovedakvariet, skummer, varmekolbe, returpumpe):Eksempel på sumpForskjellige utstyr for bruk til sump tilgjengelig hos vår sponsor:
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/annet/overrenning.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/saltvann-pumper.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/annet/varmekolber.html

 

Filtrering:

Som nevnt finnes det uttalige mange filtreringsmetoder. Her skal vi ta en nærmere titt på de forskjellige:

  • Biologisk: prinsippet bygger på å utnytte levende organismer som forbruker overflødig næring i akvariet. Dette kan være alt fra bakterier til planter og koraller.
    Som nevnt brukes ofte levende stein for å huse bakterier, men det finnes også andre medier som har denne porøsiteten til å gjøre den samme oppgaven (for eksempel matrix og siporax).
    For at bakteriene skal få enda bedre levevilkår kan en dosere karbon, gjennom forskjellige metoder som biopellets, vodka osv. Men først og fremst er dette metoder forbeholdt akvarister med litt erfaring, da det er fare for overdosering.
    Nitratfilter baserer seg også på samme prinsipp som overnevnte, men det finnes også typer som baseres på svovel istedenfor karbon.
    Dyrking av makroalger i en egen beholder, kalt refugium/algescrubber, er en annen vanlig metode. Alger har en god evne for å ta til seg næringer, som vi kan utnytte, så lenge den får belysning. Algene lukes etter hvert som den vokser. Koraller (og spesielt muslinger) har også denne samme evnen, som undertegnende føler ofte blir glemt av akvarister. Koraller trenger nemlig disse overflødige næringene for å vokse og trives. Ved å innføre koraller før fisker ved oppstart vil derfor føre til at akvariet får en enda større filtreringskapasitet.
  • Kjemisk: utenom skummer går de fleste kjemiske filtreringsmetodene ut på at forskjellige medier absorberer opp de aktuelle stoffene vi ønsker å fjerne fra akvariet. Det finnes fosfatabsorberende medier, som Rowaphos, PO4X4 osv. Aktivt kull som absorberer forskjellige uønskede avfalls- og fargestoffer, for å gi renere og klarere vann.
  • UV-filter er en siste filtreringsmetode undertegnede ønsker å skrive litt om, da den kan være svært nyttig ved hold av sensitive fisker i forhold til sykdommer. UV-stråler, hovedsaklig UV-C, vil drepe uønskede organismer og frittflytende alger i vannet som passererer filteret. Ulempen med UV-filter er selvfølgelig det at det ikke greier å skille mellom ønskede og uønskede organismer, slik at alt som passeres gjennom filteret vil sannsynligvis dø.

Forskjellig utstyr for bruk til filtrering tilgjengelig hos vår sponsor:

https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/filtersystemer.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/annet/uv-filter.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/fosfatfilter.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/nitratfilter.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/annet/filtermedia.html

Tilsetningsmetoder:

Hvis en ønsker å holde koraller er det spesielt viktig å opprettholde forskjellige stoffer i vannet på et stabilt nivå. Uten at vi skal gå for dypt inn i kjemien er det uansett verdier av minimum tre grunnstoffer en bør ha kontroll over, i tillegg til å holde næringsverdier som nitrat og fosfat nede på et akseptabelt nivå. Dette er altså kalsium, alkalinitet og magnesium.
Ved starten kan disse verdiene opprettholdes gjennom vannbytter, som nevnt tidligere. Når det lenger ikke er tilstrekkelig med vannbytter for å opprettholde disse verdiene, bør en da tenke på å tilsette dette ekstra ved siden av.
En kan tilsette disse stoffene enten manuelt eller automatisk gjennom utstyr.
Ved manuell dosering, kjøper en enkelt og greit disse stoffene, og dosere den mengden som forbrukes. Forbruket er selvfølgelig individuelt og er helt avhengig av mengden og typen koraller en har i akvariet.
Ved automatisering er kalkreaktor/-mikser og doseringspumpe de to mest vanlige.

  • Kalkreaktor er en lukket beholder med korallsand/reaktormedie (gamle døde steinkoraller) som får tilført karbondioksid (CO2) for løse opp kalsiumet og andre stoffer i mediet, som tilslutt doseres i akvariet. Grunnet den lave pHen i vannet fra kalkreaktoren brukes den ofte i kombinasjon med en kalkmikser, som har høy pH, for å utligne hverandre. Kalkmikser er også en lukket beholder fylt med vann og kasium som mikses sammen til kalkvann (vann som er mettet med kalsium).
  • En annen delvis automatisk metode er å blande inn kalsiumhydroksid i ferskvannsreservoaret. (Det er vanlig med en ferskvannsreservoar, da fordampingen i et saltvannsakvarium skjer relativt fort. I reservoaret brukes det gjerne en automatisk vannpåfyller som erstatter det daglige fordampede vannet). Dette kan en bruke for å dosere kalkvann, på samme prinsipp som en kalkmikser. Begrensningen er at en får ikke dosert mer enn vannet som fordampes.
  • Doseringspumpe er en automatisert pumpe som doserer væske i akvariet. Det mest vanlige er å bruke 3 pumpehoder som doserer balling+. Balling+ er en tilsetningsmetode som tilfører nødvendige sporstoffer og mineraler. Den kommer i pulverform, blandes ut med vann (helst osmosevann) i 3 beholdere og tilslutt doseres i akvariet.

Forskjellig utstyr for tilsettning tilgjengelig hos vår sponsor:

https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/kalkreaktor.html
https://www.dreamaquarium.no/nettbutikk/default/utstyr-saltvann/saltvann-tilsetning.html

 

‘Basic’ utstyr til saltvannsakvarium – del 1

0 Comments

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*